Et kildekritisk syn

I regi av en skoleoppgave om brudd på sivile rettigheter i Norge skulle jeg bruke 4 kilder.
Før man går noe videre må man definere hva sivile rettigheter er. I faget Politikk Og Menneskerettigheter er definisjonen gitt;

“Retten til liv, frihet fra tvang og tortur, retten til privatliv og trosfrihet“

Siden en godkjent lærebok for videregående-nivå har definert sivile rettigheter slik, samt globalis.no som er en del av FN-Sambandet, så anser jeg at man kan bruke den gitte definisjon.
Mye pga at FN er en respektabel og upartisk organisasjon med stor troverdighet.
Derimot er mine to andre kilder som er hentet fra to vidt forskjellige nettaviser hakket verre. En spesifikk ting man burde legge merke til er hva artikkelforfatteren har basert sin artikkel på.

Under er det hentet to artikler;

Norge dømt for brudd på menneskerettighetene, VG - 2009
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=552157

FN: Norge bryter menneskerettighetene, Glomdalen 2006
http://www.glomdalen.no/innenriks/article2034815.ece

På Vgs artikkel står det at forfatteren har brukt Norges Telegrambyrå (NTB). Dette er i og for seg uklart og kan lede til flere spørsmål. Helst sett burde artikkelforfatteren ha linket til NTB artikkelen slik at man kan se kildens opphav.
Noe som ikke er blitt gjort.
Glomdalen har gjort eksakt det samme med å bare nevne Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Pga at det ikke eksisterer noen form for linking til opphavsteksten faller det helt naturlig å trekke i tvil hele artikkelen.
Siden nettaviser ofte er kjent for å skrive saklige og troverdige publikasjoner vil spredning av feilinformasjon nærmest bli uoppdaget.
Derfor så må burde man forholde seg kritisk til alt som blir publisert inntil man ser innholdets opphav. Og i særhet Wikipedia som er almen åpen for redigering.
Annet som er vært å nevne er at man alltid burde sette en dato for når en publikasjonen er gitt ut, fordi artikkelforfatteren kan endre innholdet og en sensor kan se at din kilde er feil.

En ofte stor feil mange gjør er å henvise seg til upartiske kilder. Et vilt eksempel er diskusjonen rundt kapitalismen.
Tjen folket som er en kommunistisk parti vil fordømme og avsky kapitalismen, derimot vil partiet høyre ha et langt mer positivt holdning.
Men hvem er mest troverdig? Svaret er ingen fordi de vinkler emnet til sine meninger og holdninger. Man burde helst ha slått opp i et leksikon for å få en nøytral synspunkt.

Derfor så vil utroverdige kilder innfatte politiske partier, private organisasjoner og åpne nettsider.
Derimot troverdige kilder vil innfatte SSB, Regjeringen.no, SNL, Troverdige upartiske organisasjoner som FN ect.. ect..

Freud

Ifølge Sigmund Freuds personlighets teori så er en av hovedfaktorene bak mennesket syke et barns møte med traumer. Siden et barn er mer mottakelig er det lettere å sette preg av enkelt hendelser som former et individs liv. Det er særdeles kritisk avgjørende om et barn er i stand til å takle krisene, dette vil utvikle personligheten til å bli avvikende eller normal personlighet. Menneskets "forsvarsmekanisme" er å prøve å glemme disse hendelsene, men den samme forsvarsmekanismen kan på langt sikt medføre at personer ikke erkjenner at problemene er løsbare. I konflikt mellom "id", "superego" og "ego".

Disse tre driftene kan best forklares at "id" er ens ubevissthet som søker etter lyst og begjær, uavhengig av bevisstheten. Id's primære oppgave er tilfredsstille sine impulsive ønsker som er ifølge Freud vår største mentale aktivitet. Motsetningen til "id" er "superego", som er vår forankring til virkeligheten gjennom oppdragesle og sosialisering. Freud mente at superego er vårt moralskjold mot uakseptable handlinger. "Ego" er derimot en blanding av id og superego, ego's oppgave er å "mekle" mellom de to ovenfornevnte kreftene og gjøre begge tilfreds gjennom kompromisser. id, superego og ego er også sterkt tilknyttet Frued's psykoseksuelle teori som er essensiell i ens utvikling, man kan dele teorien inn i 3 etapper.

Den orale fasen er frem til barnet er 1 år. Denne fasen styrer individet helt fritt etter sine egne drifter og er uoppmerksom på samfunnets normer. Barnet vil automatisk søke seg kontakt med foreldre for å oppfylle barnets primære, biologiske behov.

Den anale fasen er når barnet nærmer seg til 2-3 års alderen hvorav barnet begynner å lære å undertrykke sine drifter til fordel for samfunnets gitte normer. Som et eksempel begynner barnet å fokusere på renslighold ved å trene på å gå på potte.

Den Falliske fase (4-5 år) begynner barnet å skjønne at det finnes forskjeller på kjønn. De blir oppmerksom på sosiale kulturelle holdninger og verdiene, og vil derfor søke seg mot sine foreldre og adopterer normene, i særhet mot eget kjønn (far og gutt/mor og datter)

Gjennom studier på forsøkspersoner fant Freud en felles
konklusjon, eneste måten å helbrede psykiske lidelser er ved å gå til roten av problemet, ansikt til ansikt. Han bruke ofte drømmeanalyser og dialoger med pasientene til å grave frem hva syken hadde fortrengt. Pasientene er rett og slett syk fordi han eller hun har skjøvet det vonde problemene vekk, og har dermed ikke fått bearbeidet hendelsene på en riktig måte.
Dette er utgangspunktet i Freud's Nevroseteori









-----
Kilder:

Wikipedia (2.1.2010=)

Artikkel (2.1.2010)

Fokus sosialkunnskap side 153-154

Det Gode liv

Hva er et godt liv? Er det å ha penger, familie, berømmelse, selvrealisering eller å være tilfreds med din nåværende ståsted?

Det er mange forskjellige meninger om akkurat dette, og varierer fra kultur til kultur. Om man tar den vestlige verden først så ser man blant annet at leve standarden, forventet levealder og fødsels/døds hyppigheten er relativt lav om man sammenligner med andre fattige land. Samt den teknologiske hverdagen preger vårt liv høyeste grad som gjør vårt liv mer komfortabel, lettere og bryter distanse barrierene.

Det filosofiske

For å bedre forstå hva et menneskelig sinn er må man ikke bare se det i et psykologisk sammenheng hele og alene, men må også gjør en entre i den filosofiske verden. Av observasjoner gjort under en His & Filo time hadde vi en mindre samtale som berørte, "hva er meningen med livet". Det som kom opp var følgende...

• Leve sitt eget liv

• Realisere sine egne drømmer

• Hjelpe andre

• Få barn

• Gjøre som man vil

• Ha venner

Vi fant en fellenevner til alle disse, man kan bryte opp alle disse fem punktene til et ord, selvrealisering. Å hjelpe andre til å nå sitt mål, å leve ut sine drømmer og leve som man selv er alle forskjellige måter å oppnå selvrealisering som igjen gir lykke.

Et vestlig paradis eller et evig søk etter det uoppnåelige?

Det som kommer opp og opp igjen i den vestlige kulturen er krav til selvrealisering(Malsows øverste trinn). Dette kravet kan virke overveldende for de fleste. Man skal ha utdannelse, man skal ha jobb og man skal ha en god økonomisk tilstand. Ungdommer kan føle seg utelatt om man ikke følger den teknologiske fremskrittet osv.. Det er dog ikke realistisk at alle kan ha alt, og derfor kan man føle en frustrasjon og utvikle en depressiv sinnstilstand av mangel på materielle goder og karriere oppnåelse. Heldigvis er det ikke alle som ønsker å ha den beste jobben eller det største huset på toppen av åsen. For noen kan være tilfrets med å jobbe som butikk ansatt på Rema, så hvordan bli er tilfrets da? Svaret ligger nok på andre steder enn jobb og økonomi som, eks; ha mange venner, kjæreste eller å rett og slett gi blanke f i hva andre sier og mener. Og kanskje det som setter mest preg med et god liv i et vestlig demokrati er vår trygghet, likestillings idealistiske tanker om at alle er lik og sikkerhetsnett for de som faller igjennom. Dette er en vaksine mot de grunnlegende bekymringene (Maslows grunnbehov) som gjør at vi har andre bekymringer enn U-Land.

Religion

Å være religiøs kan også føre til lykke, å vite at det finnes noe mere enn bare dette livet. Å kunne ha en trygghet der du vet at noen alltid passer på deg, å kunne be om noe går galt.En slik lykke kan en ikke-religiøse ha under noen omstendigheter siden de ikke tror på det gudommelige. Og religion som viser en særegenhet for et god liv er buddhisme:

Buddhister har bare lov til å eie åtte gjenstander(kilde 1): en sandal for hver fot, en kjortel, en øse, en bolle, et barberblad, en nål og et laken. Med så lite materialistiske goder for man mere tid til å meditere over "livets sanne jeg". de mener at dette levesettet renser sinnet for alt som er unødvendig. Å knytte bånd til andre mennesker, å knytte seg til materielle goder samt søken etter kunnskap er unødvendig. En buddhist skal ikke lære seg kunnskap, han skal sitte å vente på den inntil en dag han for en oppvåkning. Og dette er den buddhistiske vei, du skal bry deg om deg selv som individ, ikke være egoist, ikke knytte bånd til individer eller materielle goder, og når man har oppnådd dette har man oppnådd den sanne lykke og et god liv.

Maslow Og Erikson

Ifølge Maslow's behovspyramide er de 3 mest grunnleggende behov fysiologiske, trygghet og samhørighets behov. Tar man i fra en av disse så står man igjen som en grå klatt, verken kan man dele sine egenskaper med andre eller ha muligheten til kunne leve et normalt liv. Erikson konkluderer også alle livsfasene mennesket gjennomgår er essensielt viktig for en fremgang i livshierarkiet livsfaser. mister man en av disse leddene vil dette ha en påvirkning for livet senere og man kan stå utfor samfunnet, både innvendig og utvendig.

Konklusjon

Maslow og Erikson bryter det gode liv til et psykologisk tankekart som trekker konklusjoner med grunnleggende behov for å kunne leve et godt liv. det finnes flere måter å leve et godt liv, økonomisk trygghet, samhørighets følelse, religiøs tilværelse og leve et liv med kun det nødvendigste, eller i overflod av goder. Filosofisk sett så er behovet for et godt liv et liv hvor man har klart å åpne det største målet av alle, selvrealisering.

Kilde 1 = Undervisning fra faget Religion med Arve som lærer