Et kildekritisk syn

I regi av en skoleoppgave om brudd på sivile rettigheter i Norge skulle jeg bruke 4 kilder.
Før man går noe videre må man definere hva sivile rettigheter er. I faget Politikk Og Menneskerettigheter er definisjonen gitt;

“Retten til liv, frihet fra tvang og tortur, retten til privatliv og trosfrihet“

Siden en godkjent lærebok for videregående-nivå har definert sivile rettigheter slik, samt globalis.no som er en del av FN-Sambandet, så anser jeg at man kan bruke den gitte definisjon.
Mye pga at FN er en respektabel og upartisk organisasjon med stor troverdighet.
Derimot er mine to andre kilder som er hentet fra to vidt forskjellige nettaviser hakket verre. En spesifikk ting man burde legge merke til er hva artikkelforfatteren har basert sin artikkel på.

Under er det hentet to artikler;

Norge dømt for brudd på menneskerettighetene, VG - 2009
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=552157

FN: Norge bryter menneskerettighetene, Glomdalen 2006
http://www.glomdalen.no/innenriks/article2034815.ece

På Vgs artikkel står det at forfatteren har brukt Norges Telegrambyrå (NTB). Dette er i og for seg uklart og kan lede til flere spørsmål. Helst sett burde artikkelforfatteren ha linket til NTB artikkelen slik at man kan se kildens opphav.
Noe som ikke er blitt gjort.
Glomdalen har gjort eksakt det samme med å bare nevne Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Pga at det ikke eksisterer noen form for linking til opphavsteksten faller det helt naturlig å trekke i tvil hele artikkelen.
Siden nettaviser ofte er kjent for å skrive saklige og troverdige publikasjoner vil spredning av feilinformasjon nærmest bli uoppdaget.
Derfor så må burde man forholde seg kritisk til alt som blir publisert inntil man ser innholdets opphav. Og i særhet Wikipedia som er almen åpen for redigering.
Annet som er vært å nevne er at man alltid burde sette en dato for når en publikasjonen er gitt ut, fordi artikkelforfatteren kan endre innholdet og en sensor kan se at din kilde er feil.

En ofte stor feil mange gjør er å henvise seg til upartiske kilder. Et vilt eksempel er diskusjonen rundt kapitalismen.
Tjen folket som er en kommunistisk parti vil fordømme og avsky kapitalismen, derimot vil partiet høyre ha et langt mer positivt holdning.
Men hvem er mest troverdig? Svaret er ingen fordi de vinkler emnet til sine meninger og holdninger. Man burde helst ha slått opp i et leksikon for å få en nøytral synspunkt.

Derfor så vil utroverdige kilder innfatte politiske partier, private organisasjoner og åpne nettsider.
Derimot troverdige kilder vil innfatte SSB, Regjeringen.no, SNL, Troverdige upartiske organisasjoner som FN ect.. ect..