Et kildekritisk syn

I regi av en skoleoppgave om brudd på sivile rettigheter i Norge skulle jeg bruke 4 kilder.
Før man går noe videre må man definere hva sivile rettigheter er. I faget Politikk Og Menneskerettigheter er definisjonen gitt;

“Retten til liv, frihet fra tvang og tortur, retten til privatliv og trosfrihet“

Siden en godkjent lærebok for videregående-nivå har definert sivile rettigheter slik, samt globalis.no som er en del av FN-Sambandet, så anser jeg at man kan bruke den gitte definisjon.
Mye pga at FN er en respektabel og upartisk organisasjon med stor troverdighet.
Derimot er mine to andre kilder som er hentet fra to vidt forskjellige nettaviser hakket verre. En spesifikk ting man burde legge merke til er hva artikkelforfatteren har basert sin artikkel på.

Under er det hentet to artikler;

Norge dømt for brudd på menneskerettighetene, VG - 2009
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=552157

FN: Norge bryter menneskerettighetene, Glomdalen 2006
http://www.glomdalen.no/innenriks/article2034815.ece

På Vgs artikkel står det at forfatteren har brukt Norges Telegrambyrå (NTB). Dette er i og for seg uklart og kan lede til flere spørsmål. Helst sett burde artikkelforfatteren ha linket til NTB artikkelen slik at man kan se kildens opphav.
Noe som ikke er blitt gjort.
Glomdalen har gjort eksakt det samme med å bare nevne Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Pga at det ikke eksisterer noen form for linking til opphavsteksten faller det helt naturlig å trekke i tvil hele artikkelen.
Siden nettaviser ofte er kjent for å skrive saklige og troverdige publikasjoner vil spredning av feilinformasjon nærmest bli uoppdaget.
Derfor så må burde man forholde seg kritisk til alt som blir publisert inntil man ser innholdets opphav. Og i særhet Wikipedia som er almen åpen for redigering.
Annet som er vært å nevne er at man alltid burde sette en dato for når en publikasjonen er gitt ut, fordi artikkelforfatteren kan endre innholdet og en sensor kan se at din kilde er feil.

En ofte stor feil mange gjør er å henvise seg til upartiske kilder. Et vilt eksempel er diskusjonen rundt kapitalismen.
Tjen folket som er en kommunistisk parti vil fordømme og avsky kapitalismen, derimot vil partiet høyre ha et langt mer positivt holdning.
Men hvem er mest troverdig? Svaret er ingen fordi de vinkler emnet til sine meninger og holdninger. Man burde helst ha slått opp i et leksikon for å få en nøytral synspunkt.

Derfor så vil utroverdige kilder innfatte politiske partier, private organisasjoner og åpne nettsider.
Derimot troverdige kilder vil innfatte SSB, Regjeringen.no, SNL, Troverdige upartiske organisasjoner som FN ect.. ect..

Freud

Ifølge Sigmund Freuds personlighets teori så er en av hovedfaktorene bak mennesket syke et barns møte med traumer. Siden et barn er mer mottakelig er det lettere å sette preg av enkelt hendelser som former et individs liv. Det er særdeles kritisk avgjørende om et barn er i stand til å takle krisene, dette vil utvikle personligheten til å bli avvikende eller normal personlighet. Menneskets "forsvarsmekanisme" er å prøve å glemme disse hendelsene, men den samme forsvarsmekanismen kan på langt sikt medføre at personer ikke erkjenner at problemene er løsbare. I konflikt mellom "id", "superego" og "ego".

Disse tre driftene kan best forklares at "id" er ens ubevissthet som søker etter lyst og begjær, uavhengig av bevisstheten. Id's primære oppgave er tilfredsstille sine impulsive ønsker som er ifølge Freud vår største mentale aktivitet. Motsetningen til "id" er "superego", som er vår forankring til virkeligheten gjennom oppdragesle og sosialisering. Freud mente at superego er vårt moralskjold mot uakseptable handlinger. "Ego" er derimot en blanding av id og superego, ego's oppgave er å "mekle" mellom de to ovenfornevnte kreftene og gjøre begge tilfreds gjennom kompromisser. id, superego og ego er også sterkt tilknyttet Frued's psykoseksuelle teori som er essensiell i ens utvikling, man kan dele teorien inn i 3 etapper.

Den orale fasen er frem til barnet er 1 år. Denne fasen styrer individet helt fritt etter sine egne drifter og er uoppmerksom på samfunnets normer. Barnet vil automatisk søke seg kontakt med foreldre for å oppfylle barnets primære, biologiske behov.

Den anale fasen er når barnet nærmer seg til 2-3 års alderen hvorav barnet begynner å lære å undertrykke sine drifter til fordel for samfunnets gitte normer. Som et eksempel begynner barnet å fokusere på renslighold ved å trene på å gå på potte.

Den Falliske fase (4-5 år) begynner barnet å skjønne at det finnes forskjeller på kjønn. De blir oppmerksom på sosiale kulturelle holdninger og verdiene, og vil derfor søke seg mot sine foreldre og adopterer normene, i særhet mot eget kjønn (far og gutt/mor og datter)

Gjennom studier på forsøkspersoner fant Freud en felles
konklusjon, eneste måten å helbrede psykiske lidelser er ved å gå til roten av problemet, ansikt til ansikt. Han bruke ofte drømmeanalyser og dialoger med pasientene til å grave frem hva syken hadde fortrengt. Pasientene er rett og slett syk fordi han eller hun har skjøvet det vonde problemene vekk, og har dermed ikke fått bearbeidet hendelsene på en riktig måte.
Dette er utgangspunktet i Freud's Nevroseteori









-----
Kilder:

Wikipedia (2.1.2010=)

Artikkel (2.1.2010)

Fokus sosialkunnskap side 153-154