Det Gode liv

Hva er et godt liv? Er det å ha penger, familie, berømmelse, selvrealisering eller å være tilfreds med din nåværende ståsted?

Det er mange forskjellige meninger om akkurat dette, og varierer fra kultur til kultur. Om man tar den vestlige verden først så ser man blant annet at leve standarden, forventet levealder og fødsels/døds hyppigheten er relativt lav om man sammenligner med andre fattige land. Samt den teknologiske hverdagen preger vårt liv høyeste grad som gjør vårt liv mer komfortabel, lettere og bryter distanse barrierene.

Det filosofiske

For å bedre forstå hva et menneskelig sinn er må man ikke bare se det i et psykologisk sammenheng hele og alene, men må også gjør en entre i den filosofiske verden. Av observasjoner gjort under en His & Filo time hadde vi en mindre samtale som berørte, "hva er meningen med livet". Det som kom opp var følgende...

• Leve sitt eget liv

• Realisere sine egne drømmer

• Hjelpe andre

• Få barn

• Gjøre som man vil

• Ha venner

Vi fant en fellenevner til alle disse, man kan bryte opp alle disse fem punktene til et ord, selvrealisering. Å hjelpe andre til å nå sitt mål, å leve ut sine drømmer og leve som man selv er alle forskjellige måter å oppnå selvrealisering som igjen gir lykke.

Et vestlig paradis eller et evig søk etter det uoppnåelige?

Det som kommer opp og opp igjen i den vestlige kulturen er krav til selvrealisering(Malsows øverste trinn). Dette kravet kan virke overveldende for de fleste. Man skal ha utdannelse, man skal ha jobb og man skal ha en god økonomisk tilstand. Ungdommer kan føle seg utelatt om man ikke følger den teknologiske fremskrittet osv.. Det er dog ikke realistisk at alle kan ha alt, og derfor kan man føle en frustrasjon og utvikle en depressiv sinnstilstand av mangel på materielle goder og karriere oppnåelse. Heldigvis er det ikke alle som ønsker å ha den beste jobben eller det største huset på toppen av åsen. For noen kan være tilfrets med å jobbe som butikk ansatt på Rema, så hvordan bli er tilfrets da? Svaret ligger nok på andre steder enn jobb og økonomi som, eks; ha mange venner, kjæreste eller å rett og slett gi blanke f i hva andre sier og mener. Og kanskje det som setter mest preg med et god liv i et vestlig demokrati er vår trygghet, likestillings idealistiske tanker om at alle er lik og sikkerhetsnett for de som faller igjennom. Dette er en vaksine mot de grunnlegende bekymringene (Maslows grunnbehov) som gjør at vi har andre bekymringer enn U-Land.

Religion

Å være religiøs kan også føre til lykke, å vite at det finnes noe mere enn bare dette livet. Å kunne ha en trygghet der du vet at noen alltid passer på deg, å kunne be om noe går galt.En slik lykke kan en ikke-religiøse ha under noen omstendigheter siden de ikke tror på det gudommelige. Og religion som viser en særegenhet for et god liv er buddhisme:

Buddhister har bare lov til å eie åtte gjenstander(kilde 1): en sandal for hver fot, en kjortel, en øse, en bolle, et barberblad, en nål og et laken. Med så lite materialistiske goder for man mere tid til å meditere over "livets sanne jeg". de mener at dette levesettet renser sinnet for alt som er unødvendig. Å knytte bånd til andre mennesker, å knytte seg til materielle goder samt søken etter kunnskap er unødvendig. En buddhist skal ikke lære seg kunnskap, han skal sitte å vente på den inntil en dag han for en oppvåkning. Og dette er den buddhistiske vei, du skal bry deg om deg selv som individ, ikke være egoist, ikke knytte bånd til individer eller materielle goder, og når man har oppnådd dette har man oppnådd den sanne lykke og et god liv.

Maslow Og Erikson

Ifølge Maslow's behovspyramide er de 3 mest grunnleggende behov fysiologiske, trygghet og samhørighets behov. Tar man i fra en av disse så står man igjen som en grå klatt, verken kan man dele sine egenskaper med andre eller ha muligheten til kunne leve et normalt liv. Erikson konkluderer også alle livsfasene mennesket gjennomgår er essensielt viktig for en fremgang i livshierarkiet livsfaser. mister man en av disse leddene vil dette ha en påvirkning for livet senere og man kan stå utfor samfunnet, både innvendig og utvendig.

Konklusjon

Maslow og Erikson bryter det gode liv til et psykologisk tankekart som trekker konklusjoner med grunnleggende behov for å kunne leve et godt liv. det finnes flere måter å leve et godt liv, økonomisk trygghet, samhørighets følelse, religiøs tilværelse og leve et liv med kun det nødvendigste, eller i overflod av goder. Filosofisk sett så er behovet for et godt liv et liv hvor man har klart å åpne det største målet av alle, selvrealisering.

Kilde 1 = Undervisning fra faget Religion med Arve som lærer